Fra å være en portrettfotograf, har jeg nok startet å bevege meg mer over mot det dokumentariske. I de senere årene har jeg også startet å studere. Jeg har vært 2 ganger i Auschwitz og deltatt på sommerakademiet der. Hvor man studerere selve leiren med drift og hendelser, og Holocaust. Eller det som er det mer korrekte: Shoah. Holocaust (gresk for fullstendig brent, brukt om brennoffer), også kjent som ha-shoah (hebraisk השואה, tilintetgjørelse) (jiddisk האַלאָקאַוסט, halokaust, eller mer korrekt חורבן, khurbn) (ref. Wikipedia). Holocaust kommer altså fra gresk, og er et brennoffer. Blant overlevende mener man at det er feil å bruke dette navnet, da utryddelsen av europas jøder ikke ble gjort som et offer til gud, men var et folkemord som kom som et resultat av et ekstremt ødelagt menneskesyn.
Kan en av verdens verste steder også inneholde skjønnhet? Svaret er ja. I landskapet, i himmelen og i alle de ville dyrene rundt i skogen. Samtidig et rungende NEI! Bildet er tatt i Birkenau, også kjent som Auschwitz II-Birkenau. Auschwitz I (Stammlager) var en konsentrasjonsleir, opprinnelig beregnet på sovjetiske krigsfanger. Etter Wannsee konferansen i Berlin 1942, ble imidlertid fokuset satt på «Endlösnung der judenfrage». Den endelige løsningen på jødespørsmålet. Og løsningen var at alle europas 11 millioner jøder skulle utslettes. Gjennom tvangsarbeide og utryddelse.
Heinrich Himmler besøkte Auschwitz I den 1 mars 1941, og ga da kommandanten Rudolf Höss ordre om en massiv utbygging av leiren. Birkenau ble bygget der den polske landsbyen Brzezinka lå. Birkenau var det tyske navnet landsbyen ble gitt. De lokale ble fordrevet, og tyskerne iverksatte byggingen av leiren ved hjelp av sovjetiske krigsfanger. De første massehenrettelsene med gass (Zyklon B) ble utført i januar 1942. Alt før Wannsee konferansen var avholdt. Leiren nådde sitt høydepunkt i 1944 med deportasjonen og utryddelsen av de ungarske jødene. Da lå drapstallene på 9000 pr dag.
Det er ikke noen tvil om at landskapet rundt Birkenau er vakkert. Fasaner, rådyr og masse fugler synger i skogene rundt. I det man setter foten innenfor porten i Birkenau, merker man trykket fra stedet. Det er umulig å tallfeste 100% hvor mange som ble brutalt slaktet i Auschwitz. Og ja, ordet slaktet er det rette. Fraktet til leiren i kvegvogner, strippet for klær, sendt inn i gasskammeret for å dø på den verst tenkelige måten. Redde, nakne, kalde. Stoppet det der? Nei. Etter døden ble håret fjernet for å bli solgt til tysk industri som vevet tepper til bla hester. Tenner ble trukket ut, og kroppene undersøkt for verdisaker som ofrene hadde gjemt på seg. Deretter ble kroppene brent, benrestene knust og asken strødd i elven Wisla. ALLE spor av jødene skulle utraderes. I tillegg ødela SS mye av arkivene når leiren ble terminert.
Alle kjenner til tatoveringene av fangenumre. Man må huske at de som ble tatovert, var fanger som tyskerne skulle bruke. Arbeidsføre menn og kvinner, ble brukt i industrien. Nesten samtlige tyske store firmaer hadde fabrikker i tiknytning til leirene. Der kjøpte de billig arbeidskraft av SS. Den totale utslettelsen av ofrene, dokumenter og bevis, gjør det ekstremt vanskelig å tallfeste. I tillegg så ødela nazistene kirkegårder og offentlige arkiver, slik at det ofte ikke finnes dokumenter som kan gi spor. I Auschwitz med 40 underleire, regner man at mellom 1-1,5 million ble myrdet, hovedvekten (90%) var jøder. Men man må ikke glemme de polske ofrene, sigøynerne, sovjetisk krigsfanger og andre uønskede elementer som ble sendt til Auschwitz for å dø. Av disse tallene vet man at 232 000 var barn under 18 år, alle myrdet i Birkenau.
På en måte kan man si at de barna som ble gasset var de «heldige». Doktor Josef Mengele hadde en egen brakke i Birkenau hvor han hadde barna han brukte til forferdelige medisinske eksperimenter. Og da kan man lure på hva slags verden vi lever i, når et barn på to år er «heldig» fordi det ble gasset med en gang etter ankomsten i leiren…
For de norske jødene, ble Auschwitz det store marerittet. Transporten med DS Donau 26 november 1942 var den største. Totalt ble 767 norske jøder deportert. Kun arbeidsdyktige menn overlevde. Resten ble umiddelbart gasset i «Det Lille Hvite Huset» i Birkenau. En hytte som var omgjort til gasskammer. Kun 32 overlevde krigen. I Norge døde 21 jøder på grunn av jødeforfølgelsen. Mange reddet seg ved å flykte til Sverige.
I Birkenau er hver eneste centimeter et sted hvor noen døde. Asken fra de brente har selvfølgelig blandet seg med jorden. Asken lå i store groper før de ble kastet i elven.
Jeg dro til Birkenau rett før stengetid. Klokken var 1930, og det var ingen mennesker inne i leiren. Med panoramafunksjonen på min iPhone tok jeg disse bildene. Så på mange måter er det vakkert i helvete. Var det vakkert når leiren var i bruk? Skogen var jo der, grønn og fin. Men innenfor det strømførende gjerdet, var det kun hard jord. Alt av planter og gress var enten fjernet, eller ble spist av fangene. Stanken, røyken og asken fra krematoriene og likbålene tåkela ofte hele området. Leiren har aldri vært vakker, og kommer aldri til å kunne være det. Det eneste som er vakkert, er enkelte av historiene fra noen av de som overlevde. Ellers er det bare forferdelig mørkt. Mørkt og jævlig som det helvete leirene var…