De fleste vet ikke at det var mange forskjellige typer leire under Shoah (Holocaust). Enkelte leire ble opprettet for kortere tidsperioder for å løse utryddelsen av jøder fra et bestemt område (Bełżec), og mer permanente (Auschwitz-Birkenau). Leirene er delt inn i tre hovedkategorier. Arbeidsleire (tvangsarbeid), konsentrasjonsleire og utryddelsesleire.
Arbeidsleire ble opprettet rundt fabrikkene den tyske industrien bygget opp i det okkuperte Polen. Der kjøpte de billig arbeidskraft av SS. Arbeidskraften var i hovedsak jøder. Jødene jobbet til de ikke var arbeidsføre, og ble da sendt til gasskamrene for å myrdes, eller slått ihjel/skutt på stedet. Det kjente tyske firmaet IG Farben brukte store summer på å bygge opp fabrikken i Monowice (Monowitz på tysk). Den produserte syntetisk gummi (Buna). Derav navnet Buna-werke. Det offisielle navnet var Auschwitz III-Monowitz. Leiren hadde kapasitet på ca 12000 fanger. IG Farben gjorde en byttehandel med SS. I bytte for arbeidskraften, leverte IG Farben byggematerialer til Auschwitz-Birkenau. I tillegg leverte også IG Farben Zyklon B, som ble brukt til desinfisering, og gassing av fangene.
Et stort antall av de fangene som ble sendt som tvangsarbeidere til Monowitz-Buna døde, enten som følge av det harde arbeidet, arbeidsulykker, manglende ernæring, sykdom eller kraftig mishandling. Dette gikk selvfølgelig ut over produksjonen på fabrikkene, noe som ble klaget inn. Men som SS sa, det er utømmelige mengder med arbeidskraft. Totalt døde ca 10 000 fanger i denne leiren, altså 80% av leirens fanger.
Det største antallet leire var konsentrasjonsleire. Det startet allerede i 1933. Først var det beregnet på politiske motstandere av naziregimet. Deretter på sovjetiske krigsfanger, for så fra 1941-42 å dreie seg nesten bare om «Endlösnung der judenfrage». Den endelige løsningen på jødespørsmålet.
Så er det utryddelsesleirene (dødsleire). Aksjon Reinhard (Einsatz Reinhart) var kodenavnet som ble gitt til den nazistiske planen om å tilintetgjøre polske jøder i Generalguvernementet i det okkuperte Polen i perioden oktober 1941 til november 1943. Dette markerte begynnelsen av den mest dødelige fasen av Shoah (Holocaust). Tilintetgjørelsen ble utført i tre leire. Belzec, Sobibór og Treblinka. Nærmere 2 millioner jøder ble myrdet under denne aksjonen. Det tilsvarte 80% av alle jødene i området. Auschwitz-Birkenau var en kombinasjonsleir. Konsentrasjons- og utryddelsesleir (Birkenau). Tar man med underleirene, så var Auschwitz også en arbeidsleir.
Bełżec utryddelsesleir eksisterte i et kort tidsrom. Den ble oprettet 17 mars 1942, og var i fysisk bruk inntil slutten av desember 1942. Den var den første i sitt slag, og den første i Aksjon Reinhard i drift. Nærmere 450 000 ble tilintetgjort på den korte perioden. I starten skjedde gassingen i et primitivt gasskammer. Kapasiteten der ble altfor liten. Innen juni hadde de kun klart å myrde 80 000. Et nytt gasskammer i betong økte kapasiteten betraktelig, og mellom 350- 400 000 ble gasset på noen få måneder. Bełżec hadde ikke noe krematorium, kroppene ble gravlagt i massegraver på området, eller brent i branngroper. Pardoksalt er det det som sannsynligvis stanset driften. Mangelen på plass til å gravlegge flere… Effektiviteten i leiren var absolutt. Det er kun to overlevende som man vet om. Som i andre leire, utnyttet SS jødene til det fulle. Spesialkommandoer (Sonderkommando) jobbet med å ta imot fangene, samle inn klær og verdisaker, og tømme gasskammeret for de døde kroppene etter gassingen. Leiren var i drift frem til våren 1943. Da for å brenne alle kroppene i massegravene, og ødelegge alle bevis for jødenes eksistens. Alle dokumenter ble ødelagt. Derfor er det så vanskelig å tallfeste nøyaktig hvor mange som ble tilintetgjort i Bełżec utryddelsesleir. den siste Sonderkommandoen ble sendt til Sobibór og myrdet der.
Men leiren var svært vellykket, og ble brukt som eksempel på hvor effektivt og bra man kunne gjøre det. Dette ble også inspirasjonen til jernbanelinjen som ble ført inn i Birkenau, med de nye gasskamrene rett ved. Alt klart for å ta imot de ungarske jødene i 1944. Over 380 000 ble deportert til Auchwitz. Drapskapasiteten ble på over 9000 pr dag…
Bełżec skilte seg ut på andre måter også. Man delte opp de ankomne i to grupper. Kvinner med langt hår og menn. Kvinnene ble sendt for å få barbert av seg håret, og resten ble sammen med mennene sendt rett inn i gasskammeret. Man passet på å gasse mennene først, for å unngå problemer når de hørte kvinnene skrike og be. Gassingen ble gjort med en sovjetisk stridsvognsmotor, ikke Zyklon B. Altså død ved karbonmonoksid. Selve prosessen er beskrevet å ha tatt ca to timer med mennene for en full transport. Man stappet gasskamrene så fulle at dørene nesten ikke gikk igjen. Kvinnene ble deretter drevet med tvang inn i gasskammeret. De visste at de ville dø der så det oppstod ofte panikk. Vaktene i Bełżec var ukrainske SS soldater. Frivillige som var kjent for ekstrem brutalitet og jødehat. De hadde ofte «konkurranser» om hvem som var mest brutal. Tortur av jøder for sport var vanlig.
Vitnemålet til en av de overlevende, Rudolf Reder er det viktigste dokumentet på leirens eksistens. Han forteller forferdelig historier om hele prosessen med mottak av transporter til massegravene. Han flyktet under et oppdrag utenfor leiren. Totalt var han tre måneder i Bełżec. Han er også den som rapporterer å ha hørt fra et barn: «Mommy haven’t I been good? It’s dark. It’s dark”, igjennom veggen på gasskammeret. Mamma har jeg ikke vært snill? Det er mørkt. Det er mørkt… Dette står også på veggen inne i museet i Bełżec.
Før jeg besøkte Bełżec nå i juni 2016, visste jeg knapt om leirens eksistens. Leiren ligger 8 mil fra Lublin i Polen. Plasseringen var ikke tilfeldig. I nærheten av hovednettet i jernbanen. Livsåren for jødeutryddelsen i Europa. Et sidespor gikk rett inn i leiren. Plasseringen nesten inne i byen er derimot uvanlig. Mange polakker kunne se hva som skjedde rundt leiren. Området var strengt bevoktet. Dersom noen beveget seg mot området, ble de umiddelbart beskutt. Det ble plantet trær, og kamuflasjenett dekket over gasskammeret. Dette for å skjule leiren fra fly.
Leiren ble totalt utradert, og alle spor skjult. Som det desverre er tilfelle med flere slike steder, så ble det ikke gjort noe før på 90 tallet. Museumet, som ligger under Majdanek Museum, ble stiftet i 2004. I dag er det et inngjerdet område. Området er dekket med slagg fra jernindustrien, for å symbolisere det som har skjedd der. Der man har funnet massegravene, er det mørkere felt. Det er delt opp i to felt. En mur som er plassert på området hvor avastningsrampen var, og selve gravlunden hvor massegravene er. Det feltet er delt i to av en lang vei som går over i en korridor. Innerst i korridoren møtes man av en vegg med bibelvers fra Jobs bok (kap 18, vers 16). «Earth, do not cover my blood; let there be no resting place for my outcry! «Å, jord, skjul ikke mitt blod, legg ikke mitt skrik i grav!» På sidene er det inskripsjoner med fornavn. Det er de mest populære jødiske navnene på den tiden. Det er en gangvei rundt hele området, hvor navnet på stedene jødene ble deportert fra er satt i rustent stål.
Jeg sa i forrige innlegg at Auschwitz-Birkenau er helvete på jord. Når jeg beveger meg i Auschwitz, så føler jeg selvfølgelig på stedet. Men på mange måter blir det en kulisse. En teaterscene uten skuespillere. Det blir litt banalt, for jeg kjenner såpass til historiene i Auschwitz at det ikke er vanskelig å føle nærværet av det som skjedde der. I Bełżec så følte jeg tyngden i magen i det jeg gikk innenfor porten. Jo lenger inn i crevassen jeg kom, jo tyngre føltes luften, og veggene så ut som de skulle falle inn over meg hvert øyeblikk. En forferdelig følelse. Bełżec er ikke noe trivelig sted, og jeg tror ikke du trenger å kjenne mye til historien for å føle på dette…
Det eneste som er synd er at den ligger såpass langt utenfor de vanlige rutene, og får derfor ikke så mye besøk som den burde. Inne på området finnes det også et museum som viser den kjente historien. Når man gikk inn i området fant man blant annet mange husnøkler. Det var tydelig at ofrene trodde de skulle komme tilbake til sine hjem. Så nazistene klarte å lure de deporterte. Helt til de kom ut av vognene inne i Bełżec. Ifølge vitnemålet til Reder, så var det ikke mange som ikke skjønte at nå skulle de dø. For de som ikke kan jiddisk. Tittelen er חורבן, som betyr ødeleggelse.
[pp_gallery id=»5123″]