Norske vitner
Fanger med norsk tilknytning var vitner til at leirene ble frigjort. Pavel Fraenkl var dosent i tsjekkisk litteratur ved Masaryk-universitet i Brno og kom via Nansenhjelpen til Norge i januar 1940. Han ble gjesteprofessor ved Universitetet i Oslo. Fraenkl ble deportert i januar 1944 til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen, overført til Auschwitz og utsatt for medisinske eksperimenter. Han skriver om lørdagen den 27. januar 1945:
« … kl. 15 om ettermiddagen: første russiske vakter kommer inn i leiren … Vi er altså fri. Jeg er fri … Jeg òg »
Søndagen den 28. januar skriver han:
« … første gang ute av leiren … ser og fatter ingenting. Føler ingenting. Kan ikke tenke en tanke»
Pavel Fraenkl var for dårlig til å gå. Han hadde et verkende sår etter medisinske eksperimenter. Trolig var det såret som reddet livet hans .
Kai Feinberg, var også i Auschwitz-Birkenau da de sovjetiske troppene nådde leiren. Han hadde en alvorlig skadet fot etter at en SS-mann beskyldte Feinberg for å sabotere på en arbeidskommando og dengte løs med en stokk. Feinberg erindrer at den første sovjetiske soldaten kom inn i leiren på en kjerre som ble trukket av en hest.
“Han var helt alene og hadde en sigarett i munnviken. Jeg trodde ikke mine egne øyne der jeg sto i vinduet på sykebrakken.” Feinberg ropte høyt: “En russer. Russerne er her!”
Feinberg skriver at dette kanskje viktigste øyeblikket i hans liv var som “Noe fjernt og uvirkelig. Jeg skjønte nok at dette var et bevis på at jeg hadde overlevd. Men den fulle rekkevidden av at det befant seg en lys levende soldat i Auschwitz, var jeg på ingen måte i stand til å fatte [1]Guri Hjeltnes, Direktør HL-senteret, Aftenposten 27. januar 2020
Ordren fra Reichsführer-SS, Heinrich Himmler var klar: “Ødelegg alle bevis, evakuer fangene vestover!” Evakueringene er senere blitt kjent som dødsmarsjene. Rundt 113 000 fanger fra konsentrasjonsleirene ble sendt ut i januar og februar 1945. Rundt 1/3 overlevde ikke.
Natten mellom den 16. og 17. januar ble det gitt ordre om at alle jøder skulle gjøre seg klare for “evakuering”. Leirene ble raskt tømt, og mer enn 56 000 fanger ble sendt ut i “kolonner av levende lik ”, som vitner senere beskrev det. Ordrene for marsjene var enkle: “Ingen fanger skulle falle på fiendehender, de som ikke klarte marsjen, skulle henrettes på stedet!”. De som ble skutt ble bare kastet i grøftene langs veiene. [2]Kershaw (2011), kap. 5, Calamity in the East, e-bok.
Illustrasjon: Kulltegning, Alfred Glück (1945). Lik på veien til Breslau/USHMM
References