Norske fanger på dødsmarsjene
De norske fangene slapp overhodet ikke unna drapsorgiene SS-vaktene utførte på de fangene som ikke klarte å holde følge. Conrad Caplan ble innregistrert i konsentrasjonsleiren Dora 1. februar. Siden finnes det ikke spor etter ham. Heller ikke Oscar Müller, som bare var 16 år gammel da Paltiel traff på ham 17. januar, finnes det opplysninger om. Han var kanskje blant likene som lå strødd langs veien mot Gleiwitz. Michael Pintzow og Bernhard Bodd var sammen til siste slutt. Så sent som 7. april var de på en dødsmarsj fra byen Blankenburg i Harz. En fangekamerat, Fritz Jellinek, skrev siden en forklaring om hva som skjedde:
“På vår marsj til fots fra Blankenburg over Halberstadt i retning Magdeburg, fikk Pintzow store problemer med å holde tempoet. Neste dag, 8. april, enten fire kilometer før eller fire kilometer etter Eglen, klarte han ikke mer, ble liggende og ble skutt med en revolver av SS-mannen Dobrowolsky […]. Bodd, som hadde ligget på revier i Auschwiz med en benskade i seks uker for evakueringen, og som for øvrig var sterkt plaget av reumatisme, fortalte meg under en pause noen timer etter drapet på Pintzow at jeg dør også om noen timer.» Dagen etter, omkring klokken ti om formiddagen, møtte Bodd den samme skjebne som Pintzow. Hvem som myrdet ham, kan jeg ikke fastslå”
Pintzows og Bodds skjebne er lik den mange tusen andre fanger møtte denne våren. Det spesielle i deres tilfelle var at noen siden kunne vitne om det. Isidor Rubinstein møtte skjebnen på samme måte, men tidligere, trolig 27. mars 1945 . [1]Bruland (2017), kap 9, De levende og de døde: Rasepolitikk, Holocaust i Norge-innbundet
Seks overlevende norske jøder havnet til slutt sammen i konsentrasjonsleiren Buchenwald. Det var Samuel Steinmann, Herman Sachnowitz, Julius Paltiel, Leo Eitinger, Assor Hirsch og Pelle Hirsch. I Buchenwald satt også de norske studentene som var sendt dit i 1943. I mars 1945 kom de hvite bussene for å hente ut de skandinaviske fangene, alle studentene fikk reise men jødene fikk ikke være med transportene. De ble skjult av andre fanger, og Eitinger klarte seg ute i selve leiren da fangekortet hans ble byttet med en død ikke jødisk fange. SS henrettet mange av jødene i leiren den 6. april.
I leiren var også den norske jøden Nathan Fein. Han ble drept på en dødsmarsj fra Buchenwald den 15. mars 1945 [2]Snublestein.no, og ble da den siste norske jøden som ble myrdet av nazistene. Buchenwald ble frigjort den 11. april av amerikanske styrker. De gjenværende 5 norske jødene måtte ta seg til Danmark på egen hånd, og kom tilbake til Oslo etter en strabasiøs tur først den 30. mai 1945.
References