Syke fanger ble forlatt
De sovjetiske styrkene som frigjorde leirene ble sjokkert over det synet som møtte dem. Allikevel skulle det være ingenting mot det de senere skulle finne ut av og forstå. En sovjetisk undersøkelseskomité ble nedsatt for å kartlegge omfanget av leirene.
Nå var Auschwitz-Birkenau ikke et ukjent fenomen for de allierte. Allerede i 1942 fikk de klare rapporter om at det var åstedet for massutryddelsen av jøder. Witold rapporten, eller Pilecki’s rapport ble skrevet i 1943 av Witold Pilecki. Han gikk frivillig inn i fangenskap i Auschwitz i 1940 for å organisere motstandsarbeidet. Han rømte i april 1943 og kunne svært detaljert beskrive hva som foregikk.
To slovakiske jøder klarte å flykte fra leiren den 7. april 1944. Rudolf Vrba og Alfred Wetzler skrev en rapport som senere er kjent som “Auschwitz-rapporten”. Den var den første rapporten som ble regnet som en troverdig øyenvitnebeskrivelse til tross for mange andre tidligere rapporter.
I 2021 var premieren på den slovakiske filmen “Správa” (slovakisk:En melding), regissert av Peter Bebjak som forteller denne historien.
De sovjetiske styrkene fant ikke bare 7 000 overlevende fanger i leirene. I det som var kjent som “Kanada”, den egne delen leiren hvor alle gjenstandene som var plyndret fra de som ankom leirene ble sortert og oppbevart, fant de syv tonn med menneskehår, pakket og klart til å sendes for å bli tepper og andre produkter. De fant nærmere 3 800 kofferter, 40 kg med briller, 379 stripede fangeuniformer, 246 jødiske bønnesjal (Tallit), over 12 000 kjeler og panner. Enorme mengder med private klær og sko ble også funnet.
Når de overlevende fortalte sine historier, så kunne ikke man tro på det de sa. Når man fikk oversikt over anleggene, og utstrekning av Auschwitz-Birkenau, så ble det klart for den sovjetiske undersøkelsekomiteen at det var mye verre enn de hadde kunnet forestille seg.
I videoen under forteller Julius Palitel sin utrolige historie (28 min).